Musikken er poenget.

Det trenger ikke passe inn

Frigitt har aldri hatt noe stort behov for å velge én sjanger.

En låt kan være folkrock. Den neste kan være trance. Så kan det komme noe med trekkspill. Eller tung bass. Eller noe som høres ut som det ble funnet bakerst på en sliten pub.

Det viktige er ikke at låtene passer sammen på et regneark.

Det viktige er at de har en grunn til å finnes.

Noen er alvorlige. Noen er sinte. Noen er varme. Noen er ganske idiotiske.

Det er plass til alt sammen her.

KI er et verktøy

Jeg bruker KI i arbeidet med Frigitt.

Det er ikke en hemmelighet. Det er heller ikke hele historien.

KI er en del av verktøykassa. Det samme er programvare for lyd. Bilder. Video. Tekst. Kode. Redigering.

Verktøyet bestemmer ikke hva jeg mener.

Det bestemmer ikke hvilke historier jeg vil fortelle. Det bestemmer heller ikke hva som er godt nok til å bli gitt ut.

Det gjør jeg.

Frigitt er ikke laget for å vinne en diskusjon om KI.

Det er laget for musikken.

Et lite verksted

Det sitter ikke et stort apparat bak Frigitt.

Det er mer verksted enn plateselskap.

Ideer blir prøvd. Ting blir forkastet. Tekster blir skrevet om. En låt kan være ferdig på en kveld. En annen kan få ligge fordi noe ikke stemmer.

Noe blir pent.

Noe får stå med skit under neglene.

Det passer meg ganske godt.

På YouTube får musikken spille. På strømmetjenestene får den reise videre. Her på frigitt.no får tekstene og historiene bli stående litt lenger.

Det er derfor denne siden finnes.

Det finnes plass til flere

Frigitt handler heller ikke bare om mine egne låter.

Det finnes utrolig mye musikk som aldri får en stor kampanje. Den blir laget på soverom. I kjellere. I små studio. På gamle gitarer. På nye maskiner.

Noe av den er fantastisk.

Noe er merkelig.

Bra.

Frihylla og Fellesskap finnes fordi jeg har mer tro på nysgjerrighet enn på portvakter.

Du trenger ikke en CV for å lage noe som er verdt å høre.