Fem Prislapper i Ett Land

Om låta

Fem Prislapper i Ett Land tar utgangspunkt i noe de fleste kjenner fysisk: kulda i gangen, måleren på veggen og regninga som ikke gir mening. Låta forklarer strømpriser, prisområder, nettleie, kabler og markedslogikk gjennom bilder folk faktisk kan se for seg, uten å bli en tørr oppramsing.

Musikalsk står den i et hardt rap-rock-landskap med aggressiv vokal, mørk humor og tydelig samfunnsnerve.
Den er sint, men ikke rotete.
Folkelig, men ikke enkelsporet.
Målet var å lage en låt som både banker og forklarer.
En protestlåt for folk som har skjønt at “det er komplisert” ofte brukes som lokk over noe ganske konkret.

Tekst

De sa det var været. De sa det var lite vann. De sa bare vent litt, det går over, mann. Men regninga kom med tenner. Så la oss ta den helt enkelt.

Strøm er ikke olje i fat bak en låve, du kan ikke stable lyn i ei hylle og sove. Den blir født i et sekund, dør i et sekund, så hvem setter prisen før den treffer din grunn?

Time for time, børsen går varm, produsent sier pris, leverandør tar sin arm. Maskina matcher, systemet sier ja, og kjøkkenet ditt får regning fra Europa derfra.

Før var det enklere, norsk vann, norsk bruk, nå går ledninga ut og prisen følger sluk. De peker på magasinet som hele svaret, men spøkelset bor i avtaler og kabler som drar det.

Når du spør hvorfor januar ble vill, sier de snittet var greit, bare sitt stille. Men snittet er dyne over iskalde tær, for verste timen forklares aldri der.

Fem prislapper i ett land, en vegg, en måler, en kald hånd. Du skrur ned varmen, de skrur opp språket, kaller det marked mens lommeboka bråker.

Fem prislapper i ett land, fra nordlys til sørlandsstrand. Hvis vannet er vårt og fossen går fri, hvorfor betaler vi som flammen står i Berlin?

Nettleie, fastledd, avgift og moms, det er ikke én regning, det er regning i kombo. Du betaler for krafta, så veien den går, så staten på toppen, så litt mer neste år.

Du kan bytte selger, men ikke nettet på veggen, det er monopol i dress med faktura i kjeften. De sier linjene er gamle og trange, greit nok, men hvorfor blir svaret alltid det samme?

Og prisområder, hør nå her, NO1 til NO5, hver for seg. Ikke fordi landet er fem land, men fordi linjene kneler når krafta skal fram.

Sør får svi, nord får puste litt til, Midt-Norge kobles, så bang, samme spill. Ny linje åpner, lokal pris blir eksport, og det som var billig blir plutselig stort.

De sier markedet virker, og joda, det gjør det. Bare ikke for deg når kulda står i døra. Det virker for den som kan selge dyrt ut, mens du står i gangen og fryser i ull.

Fem prislapper i ett land, en vegg, en måler, en kald hånd. Du skrur ned varmen, de skrur opp språket, kaller det marked mens lommeboka bråker.

Fem prislapper i ett land, fra nordlys til sørlandsstrand. Hvis vannet er vårt og fossen går fri, hvorfor betaler vi som flammen står i Berlin?

Hver gang du spør, får du samme meny: litt støtte, litt skjema, litt skyld på en sky. Litt følger nøye, litt kompleks situasjon, litt ikke få panikk, mens de sender inkassoen.

De gir deg plaster på et brukket bein, og kaller det hjelp med alvorlig mine. Men plaster er billig når bruddet er ditt, og systemet går videre, pent og profit.

Så nei, det handler ikke bare om dusjen du tok, eller ovnen på hytta, eller vask på kok. Det handler om ramma rundt hele maskina, hvem som får prisen, og hvem som får lina.

Når vannkrafta er gammel, ren og betalt, men prisen blir importert som et dårlig signal. Når snittet blir solgt som sovemedisin, mens toppen tok måneden og gjorde den fin.

Et pennestrøk her, en kabel der, og plutselig er fossen din ikke lenger nær. Da er det ikke rart folk blir sinna og trøtt, for dette var ikke natur, det var vedtatt og født.

Fem prislapper i ett land, en vegg, en måler, en kald hånd. Du skrur ned varmen, de skrur opp språket, kaller det marked mens lommeboka bråker.

Fem prislapper i ett land, fra nordlys til sørlandsstrand. Hvis vannet er vårt og fossen går fri, hvorfor betaler vi som flammen står i Berlin?

Så neste gang de sier: Det er været. Det er magasinet. Det er komplisert.

Spør rolig.

Hvis dette bare er naturen, hvorfor trengte de så mange avtaler for å få det til?